Et vindpust i fra middelalderens mørke svøpe´ og en arv av åndelig død til generasjonene.
I denne talen, som er delt opp i to taler, så tar jeg opp hvordan kirkefedrene i år 325 etter Kristus, i det som omtales som det store Kirkemøtet i Nikea, gav oss en annen Jesus og et annet evangeliet, en det evangeliet Gud Fader gav oss i den enbårne Sønnen.
Dette er en viktig tale for alle gjenfødte kristne, som søker sannhet i ordet og kunnskap om Gud, den høyeste og hans Sønn, Jesus Kristus.
I disse to undervisnings talene så viser jeg ut i fra Guds ord hvordan treenighets læren slik den fremstår i dag, er et annet evangeliet om en annen Jesus en Guds Sønn. Og hvordan dette påvirker vår åndelige tilstand, dagens menigheter og våre liv og hvordan dette fører til mer frafall og død i menighetene i dag.
I denne første delen av 2 undervisnings trinn om treenighetslæren, tar jeg opp hvordan treenighetslæren oppstod.
Jeg peker på hva den lærer og hva kirkefedrene la til i bibelen for å gjøre den gjeldende for alle kirker i fremtiden.
Ordene i bibelen som treenighetslæren bygger sitt fundament på, det såkalte Textus Receptus», som på på norsk betyr: Den overleverte tekst., som står i 1 Johannes 5:7, dette finnes ikke i den gamle teksten og heller ikke i de to første utgivelser av nye testamentet, som ble oversatt i fra Hebraisk til gresk. Men den ble lagt til i nyere latinske oversettelser av kirkefedrene som en grunnsten i treenighets læren. Dette er nøye dokumentert. Det er derfor vi har to utgivelser av bibelen i dag, den ene med disse versene som treenighetslæren bygger på og den andre uten.
Før treenighetslæren kom inn i kirken, så hadde de Apostlenes lære.
Denne talen er meget vanskelig å fremføre, for den berører det Guddommelige og her er en hårfin balanse´ da Jesu sanne Guddommelighet strekker seg like inn til Faderns trone som Gudesønnen den enbårne. Jesus er i sin arv sann Gud og sant menneske.
Men talen er dog viktig, så vi kan se Jesus som Sønnen og Faderen som Gud i det Guddommelige. Så vi kan finne livet i Gud ved Sønnens Guddommelighet innfor Gud vår Far.
et kort utdrag i talen:
Året er 325 etter Kristus, mørket hadde her begynt å innta Kristi kropp for fullt, i et stort frafall i gjennom mange forskjellige former og lærer som kirkefedrene kom inn med.
Katolismen den hadde begynt å forme sine kateketer og sine dogmer og sin gjernings religion til frelse, i stedet for frelse ved troen på Jesu navn alene.
Og kirken var i innmarsjen til den mørke middelalder, hvor kraften nå forsvant ut av Kristi kropp. Og venner «det er en grunn til det» Det store frafallet i fra den sanne troen, den som apostlene først gav oss ved Herren Jesus Kristus, den begynte å gjøre seg gjeldende. Her kom mørket inn med mange demoniske lærer, som skar ut i flere trosretninger av dem som vi kjenner i dag.
En av disse lærene som kom inn, som ikke eksisterte før, den skulle bli kalt for treenighetslæren, og det ble til en strid rundt spørsmålet om Jesu Guddommelige vesen og opprinnelse.
Og på det som omtales som det store Kirkemøtet i Nikea i år 325 etter Kristus, der ble den nye treenighets læren formet og fastsatt av den katolske og Ortodokse kirke, slik som vi kjenner den i dag og den har blitt til en arv til generasjonene etter dette.
